Livet i den grønne dalen

Jeg sitter og kikker ut vinduet på de fine murhusene og den smale gangstien forbi huset vårt i Kathmandu. Vi har vært her i en og en halv måned nå. Ved siden av meg sitter en liten kropp på elleve måneder og sorterer lekeklosser systematisk. Han virker totalt ubekymret over at vi har forlatt Norge for så lang tid. Kristoffer har fått håndlaget barnestol i dag, stor og flott i mørkt tre med høy buet stolrygg, så han sitter som en konge sammen med oss andre dødelige. Han var veldig fornøyd med å sitte høyt på egen stol sammen med oss, særlig når han oppdaget at han kunne leke med en liten gul bil som han har fått av sønnen til kollegaen min, Bhupendra, oppå bordplata. Da kastet han hodet tilbake og laget ulvelyder. Vi har aldri sett andre barn kaste hodet bakover og lage ulvelyder på denne måten. Jeg sier til Gard at det er nok bare Kritoffers måte å vise oss at han har det bra.

Vi har så fin utsikt fra balkongen vår, vi kan se Swoyambhunath, det store buddhistiske templet som ligger på en høyde på den andre siden av byen og nesten hele Kathmandu Valley. Kristoffer pleier å leke ved ved store stuevinduet vårt. Det går an å klatre opp på en liten forhøyning, en støpt vinduskarm. Der har han oversikt over alt som skjer i nabolaget, og det er jo en del som skjer her, med selgere og naboer som følger stien utenfor huset vårt. Heldigvis bor vi langt fra trafikk. Hver ettermiddag, når solen går ned, går vi opp på taket for å se hvor vakkert det er. Det er så grønt her nå, og vakkert lys og skyformasjoner. En selden gang ser vi Himalaya, vi tror vi har sett toppen av Machapuchare, Fishtalefjellet i Pokhara. Det er gode familiestunder, særlig når Kristoffer kommer med ulvehylene sine.

På søndag skal jeg i mitt første hindubryllup, en veldig søt kollega på jobben (Debiki) skal gifte seg. Det er et arrangert ekteskap, men Debiki sier hun kjenner ham litt (han har vært på besøk hjemme hos foreldrene hennes flere ganger) og at han er en bra mann (og så smiler hun) og at hun er enig i foreldrenes valg. Likevel er hun nervøs, for et hinduekteskap fører med seg så mange plikter, særlig for kvinnen som skal flytte ut fra familiens hushold og inn hos svigerfamilien som hun må underkaste seg og lage mat for.

Kathmandu, september 2004

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.