I dag er alt tilbake til «normalen». Bare at «normalen» er et nytt portforbud.

Alt var rolig i dag morges, og etter gårsdagens hendelser regnet vi med at alt var tilbake til det normale igjen, så jeg forberedte meg på å dra på jobben. Snart hører vi et helikopter som sveiper over området og vi finner ut at portforbudet bare er opphevet fram til klokka 9.30. Etter det er alt stengt som i går, og vi kan ikke forlate huset. Vi finner ut at portforbudet er hevet alt for sent til å komme oss ut for å handle. Hushjelpen vår ringer og forklarer at hun ikke kommer og at vi alle skal holde oss innendørs. Alle er hyggelige og forklarer situasjonen, siden vi ikke skjønner noe av informasjonen på Radio Nepal, statskanalen, som er den som annonserer streiker og portforbud.

Vi finner ut at omkring 100 bygninger i Kathmandu ble ødelagt i gårdagens opptøyer. Både arbeidskontorer, reisebyråer med reiser til arabiske land, en moské, to ledende mediehus og offentlige og private eiendommer ble angrepet. Minst to personer er drept og dusinvis såret i sammenstøt med politiet.

Gard er irritert på portforbudet, han hadde planer om å dra til New Road for å klage på en klokke som er ment til å måle høyder. Jeg var imidlertid fornøyd, for jeg liker virkelig å ha hjemmekontor. På NEFEJ deler vi kontor og det er alltid noen hyggelige folk å snakke med eller noen annet å gjøre enn å arbeide. Kristoffer er også fornøyd med å ha moren sin hjemme. Så vi avventer situasjonen siden vi ikke vet hvor lenge portforbudet vil vare, forhåpentligvis bare i dag, slik at vi kan handle i morgen.

Kathmandu, september 2004