av Margunn Grønn

I denne bloggen kan du lese 25 historier fra Nepal, om alt fra dagligliv, kvinner- og gatebarns situasjon til portforbud, borgerkrig og villdyrliv i jungelen.

Det har nå gått 15 år siden vår lille familie flyttet til Kathmandu for å bo der i ett år. Året etter at vi dro hjem til Norge, fikk folket oppfylt sitt største ønske: Krigshandlingene opphørte. Landet ble i 2008 erklært republikk og de politiske partiene begynte å jobbe sammen mot en ny konstitusjon. I 2015 trådte en ny demokratisk grunnlov i kraft og i 2017 ble det første ordinære valget på 18 år avholdt!

Andre utlendinger jeg møtte i Nepal, sa at det største kultursjokket får du når du skal hjem. Da ser du overflod over alt, mens du tenker på alle de menneskene du har møtt og blitt glad i. Det stemte. Allerede på Heathrow ble vi helt overveldet av varetilfanget og jeg husker en tur på Glassmagasinet hvor jeg tenkte: Tenk om man kunne brukt like mye ressurser på å utrydde fattigdom som man bruker på å produsere luksusvarer! Folk i Nepal klarer seg kanskje slik at det går rundt, men de har ingen sikkerhet dersom de skulle bli syke eller utsatt for en ulykke eller dersom en av familiemedlemmene (den de kaller «breadwinner») skulle miste arbeidet. Også når de blir gamle, er de helt avhengig av at barna er seg sitt ansvar bevisst og tar seg av foreldrene sine.

Dette så vi også når jordskjelvkatastrofen kom i 2015. Da bekymret jeg meg fælt for de jeg ikke klarte å komme i kontakt med. Jeg vet fortsatt ikke hvordan det har gått med alle jeg kjenner.