Kristoffer har fått en ny venn. Samakchia er fem år og den søteste jenta du kan tenke deg. Hun kom fra en landsby i Ghurka-området for en måned siden, etter at maoistene skal ha kidnappet mer enn 50 elever fra hennes skole. Moren hennes ble livredd og bestemte seg for å flytte til Kathmandu hvor jentas far jobber som tempo-sjåfør. Moren forteller at livet uten en mann i landsbyen var hardt, særlig siden maoistene ofte kom på døra og krevde å bli servert mat eller at familien skulle støtte dem med ris eller penger. Hun var like redd for sikkerhetsstyrkene som gikk rundt med store våpen. Hun stolte ikke på dem heller. Jenta har nå fått plass på skole i Kathmandu og er veldig heldig som mottar et stipend etter at hun har utført gode eksamener. Familien er gjenforent i Kathmandu og vil i likhet med hundre tusener av andre bli her inntil den væpnede konflikten er over. Samakchia og Kristoffer leker fint sammen. De er begge flinke til å dele leker og hun lærer ham mange nye ting. Han er alltid fornøyd når hun har vært her.

Kathmandu, april 2005